Somalia er blitt et prøveprosjekt for FNs brobygging mellom utviklings- og humanitært arbeid.
Mohamed Ismail Yasin reiste 600 km for å nå demningen i nærheten av Bandarbeyla i Bari-regionen i Somalia. Han kom med sine seks familiemedlemmer og alle husdyrene de klarte å få med.
"Jeg kom fra Mayle-distriktet," forteller Mohamed. "Vi flyktet fra tørken i regionen. Dyrene vi tok med oss fikk beite og i dag tok vi dem med til demningen for å gi dem vann."
Demningen er en av strukturene for vannansamling UNDP har bygget i samarbeid med Global Environment Facility. Den tar sikte på å redusere konsekvensene av katastrofer som tørke og flom, som er relatert til klimaendringene.
Det er den nærmeste pålitelige vannkilden Mohameds familie og andre bønder som sliter med å tjene til livets opphold under tørketiden har. Lite nedbør over tre sesonger har ført til dårlige avlinger og tap av husdyr, økende sult, underernæring, sykdom og utflytting av befolkningen.
Bryter syklusen
Det er ikke første gang somalierne har blitt truet av sult. Tørken i 2011 skapte en hungersnød som nesten 260 000 mennesker døde av, hvorav halvparten var barn.
I 2017 erklærte den somaliske regjeringen at tørken representerte en nasjonal nødsituasjon. Takket være innsatsen til myndighetene, samt lokale og internasjonale partnere, ble en ny hungersnød avverget, men ringvirkningene av katastrofen vil fortsette i 2018.
I Somalia, og andre steder, har myndigheter og humanitære arbeidere erkjent at en ny tilnærming er nødvendig for å bryte den onde sirkelen av kriser.
Fra umiddelbare behov til bærekraftig utvikling
På verdens humanitære toppmøte i 2016 tok hjelpearbeidere og utviklingsorganisasjoner opp utfordringen som gjentatte kriser i Somalia og andre sårbare land rundt om i verden representerer. De har forpliktet seg til en ny måte å jobbe på i krisesituasjoner som går ut på å ikke bare møte umiddelbare humanitære behov, men også redusere hjelpebehovet over tid.
Sentralt står et løfte om å avslutte oppdelingen mellom nødhjelp på den ene siden og langsiktig utviklingsarbeid på den andre. Det betyr å bruke ressurser bedre og skape sterkere partnerskap for å yte bistand på en måte som gjør land og samfunn bedre forberedt på å møte fremtidige utfordringer.
Dette var drivkraften bak det felles OCHA-UNDP-oppdraget i Somalia i januar i år. Ved lanseringen av den humanitære responsplanen for 2018 understreket OCHAs leder og nødhjelpskoordinator, Mark Lowcock, og UNDP-leder, Achim Steiner, behovet for å takle krisens underliggende årsaker.
"Å dekke Somalis behov for hjelp kan bare oppnås hvis vi imøtekommer umiddelbare humanitære behov, samtidig som vi setter i verk langsiktige løsninger som skaper motstandskraft," sa Lowcock. "Humanitære partnere og utviklingspartnere jobber med myndighetene for å sikre at somaliere er mindre sårbare overfor matusikkerhet, underernæring, naturkatastrofer og ufrivillig fraflytting."
"Med FNs nye arbeidsform, er det en felles forståelse for at humanitært- og utviklingsarbeid i Somalia må komplementere hverandre hvis de felles målene skal kunne oppnås."
- UNDP Administrator Achim Steiner
Fra prinsipp til praksis
Hva betyr dette i praksis? Det betyr å levere øyeblikkelig livreddende hjelp samtidig som man tar skritt for å redusere lands sårbarhet og styrke folks motstandskraft - deres evne til å takle motgang og gjenoppbygge sine samfunn. Det betyr å bygge demninger som den i Bandarbeyla, som hjalp Mohamed med å holde husdyrene i live, en verdifull økonomisk ressurs, mens mange andre gikk tapt.
Og det betyr å investere i unges evne til å løse nåværende og fremtidige problemer.
Med sin nasjonale historie preget av konflikt, og plassering i det klima-sårbare Afrikas Horn, står Somalia overfor alvorlige og komplekse hindringer for å oppnå bærekraftig utvikling. Men mot alle odds stiger landet fram som en modell for hvordan man kan møte kriser.
"Dette er et viktig øyeblikk for myndighetene og innbyggerne i dette landet," sa Steiner. "Og det er et viktig øyeblikk for alle oss som arbeider for å støtte gjenoppbygging og motstandskraft som et bidrag til bærekraftig utvikling. Somalia, sammen med sine partnere, kan takle de grunnleggende årsakene til kriser og usikkerhet hvis man griper tak og gjør noe nå."
Lær mer
Somalia er et av fire land der kombinasjonen av miljø- og sikkerhetsfaktorer har ført til hungersnød.
- Konflikten i Sør-Sudan, verdens yngste nasjon har tvunget mer enn en fjerdedel av befolkningen til å flykte fra sine hjem, og bidratt til ødelagte avlinger og døde husdyr. Med 100.000 mennesker som står overfor sult og ytterligere 1 million mennesker i fare, erklærte Sør-Sudans regjering hungersnød i deler av landet i februar i fjor.
- Det voldelige Boko Haram-opprøret har hatt en ødeleggende innvirkning på den nordøstlige delen av Nigeria, og har tvunget 2 millioner mennesker til å flykte hjemmefra. Over 5 millioner mennesker har behov for mat og livsnødvendig hjelp.
- Yemen går inn i et fjerde år med en komplisert og brutal konflikt. Mer enn 20,7 millioner mennesker (over 75 prosent av befolkningen) trenger humanitær hjelp og beskyttelse, og 17 millioner har ikke matsikkerhet.
En robust humanitær aksjon har lyktes i å gjøre slutt på hungersnøden i Sør-Sudan og avverge hungersnød i de tre andre landene. Men alle fire land er fortsatt i faresonen og mange mennesker trenger hjelp. Det trengs en ny måte å jobbe på for å bygge bro mellom nødhjelp og langsiktig bærekraftig utvikling.